Skriv ut denne siden

Kosthold uten Melk og Gluten

Anbefaler å spise ren mat, ikke blandingsprodukter. Det finnes masse deilig mat å velge mellom i matbutikkjedene, helsekostforretninger og i mange spennende småbutikker. Spør etter kokosmelk/ hirsemelk /ris- /havre- /mandel- ..., alternative oster, naturlig glutenfritt mel og økologisk mat. Både butikker og caféer tar inn det flere spør etter.... du kan være med å påvirke til en bedre hverdag for folk flest! Bon appètite :-)

Vi kan alltid spise:
- Grønnsaker, frukt, bær
- Fisk og vilt i ren form
- Egg
- Bønner, linser, erter
- Gode oljer, smør (se eget kapittel om oljer og fett nedenfor)
- Urter og rene krydderier (ikke blandingskrydder med smaksforsterker som: Glutamat - MSG - natriumglutamat, gjærekstrakt og hydrolysert protein fra hvete - bli din egen detektiv!
- Drikke vann med økologisk sitron, ingefær og eventuelt Molkosan (fra helsekost). Alle tre er bra for syre/base-balansen, m.m. Sitronskall er generelt sprøytet, økologiske sitroner er å foretrekke.
- Alle frø, nøtter, Tahin (sesampasta), nøttesmør (ev. hjemmelaget)

OK generelt (men OBS blodsukkeret!)
- Syltetøy (velg usøtet el. søtet med eplejuice/fruktsaft).
- Rosiner, svisker, dadler, fiken.
- Søt frukt og søte bær (for eksempel søte epler, druer og jordbær).

Generelt: Velg tørkede frukter UTEN svovel og naturlige, usaltede nøtter/frø som valnøtter, hasselnøtter, paranøtter, makadamianøtter, pinjekjerner, mandler, solsikkekjerner, gresskarkjerner osv.

Kumelk:

Ulike navn på kumelk:
Crème fraiche, fløte, laktose, laktalbumin, kasein, kaseinat, kjernemelkspulver, melkepulver, melketørrstoff, tørrmelkspulver, melkeproteiner, natriumkaseinat, kondensert melk, melk, mager tørrmelk, skummet tørrmelk, skummetmelkspulver, yoghurtpulver, myse, mysepulver, valle (dansk betegnelse på myse), vassle (svensk betegnelse på myse), whey (engelsk betegnelse på myse).
(Unngå margarin, selv om den er melkefri - se beskrivelse i avsnitt om fett)

Melkefrie (og glutenfrie) produkter:
- Vann (kan erstatte melk i alle kaker og retter, tilsett evt. litt vanilje, kardemomme e.l.)
- Kokosmelk, kokosfett (egner seg godt til steking/super som saus istedenfor fløte/rømme)
- Rismelk
- Hirsemelk
- Soyamelk
- Soyafløte, kremfløte (også med kokos og ris www.sunnesaker.com)
- Soyais (Tofu-line, Tofutti), saftis, noen sorbéer.
- Lima sjokoladepudding, Provamel vaniljepudding.
- Hjemmelagede drikker av malte nøtter og frø, blandet med vann.
- Fetaost og andre oster med 100 % geitemelk.
- Ost med melk fra sau (får) (som ekte Chevre, Camembert, Manchego) og bøffel (som ekte Mozzarella).
For å lage f.eks. ostesaus kan man bytte ut gulosten med hvit geitost.
- Sjokolader: After Eight (vanlig type, Nestlé), Minde Mokka, Minde blokksjokolade. Flere melkefrie sjokolader www.sunnesaker.com
- Smør er nesten bare melkefett, og kan derfor spises av de aller fleste melkeallergikere.
(Smør inneholder kun ca. 0,5 -1 % melkeprotein). Rørossmør anbefales.

Gluten:

Det er gluten i:
- Hvete
- Rug
- Bygg
- Spelt
- Malt (f.eks. i øl og i Corn Flakes)
- E210 og E211 (Benzosyre/Natriumbenzoat)
- E620 - E625 (dvs. E620, E621, E622, E623 og E624) som kalles ved forskjellige navn, bl.a.: "smaksforsterker", Natriumglutamat, MSG, hydrolysert protein, hydrolysert vegetabilsk protein eller gjærekstrakt.
Glutamat (smaksforsterker) ble tidligere laget av tang, og ble derfor akseptert av cøliaki-foreninger etc.

Lages i dag stort sett av hvete og soya. Ikke alle opplysningsbrosjyrer er oppdatert med denne informasjonen.

OBS! buljongtyper fra dagligvare og helsekost.
Det er ofte smaksforsterker i blandingskrydder som brukes i ferdigmat. Kjøttdisker i butikker bruker krydder med MSG / glutamat på ferdiggrillede kyllinger, mm. be om "glutenfritt" i større ferskvaredisker. De vil etter hvert bli brukt annen krydderblanding når etterspørsel blir stor og tydelig :)

Unngå:
- Mel, gryn, hele korn, kim el. kli av hvete, rug, bygg, triticale og spelt/dinkel.
Bulgur, couscous, semulie og kamut er laget av hvete. Unngå havre som ikke er merket glutenfri. Havre er naturlig glutenfri men gror og males sammen med andre glutenholdige meltyper.
Brød, knekkebrød, kaker, müsli, semulegryn, pasta, mange ferdigvarer (les på embalasjen).
- Ofte gluten i ferdigprodukter som en del pålegg, pølser, lomper, kjøtt- og fiskekaker/boller/panetter, griljert og panert mat, "crabsticks", ketchup, sennep, sprøstekt løk, mange soyasauser er laget på hvete, noen miso laget på bygg.
- Sjekk godteri, potetgull, kransekake, marsipan, krokan, buljong /grønnsaksbuljong.
- Øl, whisky og genever (laget på malt). Enkelte ølsorter er glutenfrie (eks. Rignes LITE, Glukana (Tyskland)

Anbefaler heller vin, snaps eller ren sprit som ikke er laget av glutenholdig korn.

OBS: Mye av maten fra helsekostforretninger inneholder gluten og melk.

Generelt: Les godt på all emballasje!

Naturlig glutenfrie (og melkefrie) produkter - OBS blodsukkeret!
- Ris, rismel, rispasta, puffet ris, rismelk
- Hirse kokes 20 min., brukes som ris, hirseflak brukes i müsli el. kokes som grøt. Svært næringsrikt og har høyt jerninnhold. Hirse må skylles godt før kokes pga. saponiner/såpestoffer.
- Quinoa kokes 20 min. (brukes som ris), quinoamel (god til pizzabunn). Svært næringsrik og med høyt proteininnhold. Quinoa må vaskes godt før kokes pga. saponiner/såpestoffer.
- Amaranth. Næringsrike frø med høyt proteininnhold, som kan kokes 20 min., brukes som ris el. males til mel.
- Bokhvete kokes 20 min. med dobbel mengde vann, brukes som ris. Bokhveteflak brukes i müsli el. kokes som grøt. Bokhvetemel.
- Mais, maismel, maispasta, taco skjell, nachos. OBS smaksforsterker - se tidligere beskrivelse.
- Soya, soyamel, soyamelk, tofu, soyaoster etc.
- Bønnemel, kikertmel, etc.
- Jyttemel
- Potetmel
- Polentagryn (mais), sagogryn (potet)
- Fiberhusk og roefiber kan tilsettes i brød. Holder på væsken og gir saftigere bakverk.
Kan brukes som tykningsmiddel i sauser/supper.
- Havre er naturlig glutenfritt, men "forurenses" ofte med gluten. Kjøp glutenfri havre
fra f.eks. Bjørn. Semper i Sverige produserer havregryn og havrekjeks av ren havre.
Unngå vanlig havremel, havregryn, og havremelk. Se etter de glutenfrie alternativene.
Ristet havremel er godt i kaker.

Behandlede "glutenfrie produkter":
- Glutenfrie melblandinger (OBS flere glutenfrie produkter inneholder melkeprotein - les alltid nøye!) fra Toro, Semper, Finax, Schär, Premix, Holmens melblanding, Drey Pauly. Problemet med disse blandingene er at de også kan inneholde hvetestivelse (i små mengder/anbefales ikke).

Hvetestivelse består av gluten.
Statens næringsmiddeltilsyn i Norge har operert med et skille mellom "glutenfri kost" og "kost naturlig fri for gluten". I "glutenfri kost" har myndighetene operert med en regel om at det er akseptert med max 0,3 % gluten i såkalt "glutenfrie produkter". Derfor inngår hvetestivelse i en del "glutenfrie produkter". "Naturlig glutenfri kost" er 100 % glutenfri. Norge er et av de få landene i verden som fortsatt anbefaler "glutenfri kost" (max 0,3 % gluten) til cøliakere. I mange andre land spiser cøliakere kun kost naturlig fri for gluten" (100 % glutenfritt).

Vi anbefaler 100 % glutenfri kost fordi vi mener å se at kroppen opprettholder en ubalanse som fører til en opprettholdelse av de helseproblemene som gluten fører med seg. Dessuten opprettholdes et varig sug etter brødvarer etc. når man fortsetter å spise små mengder gluten. Undersøkelser viser at inntak av små mengder gluten sitter i kroppen i ca. en måned etter inntak. I forsøk med cøliakere er det funnet spor av gluten i opptil 1 år etter inntak.

De som lever 100 % glutenfritt opplever at suget etter brød etc. etter en tid avtar helt. Dessuten ser vi at når kroppen renser ut gammelt glutenavfall etc. får kroppen overskudd til å slå alarm umiddelbart ved inntak av det vi ikke tåler, selv i mikroskopiske mengder. Vi erfarer da andre typer alarmsignaler enn det legevitenskapen har fokusert på, nemlig; svimmelhet, sløvhet, trøtthet, følelse av oppblåsthet og forandringer i psyken for å nevne noen av symptomene.

Derfor er det alltid bedre å bruke produkter som er naturlig frie for gluten, fordi de ikke inneholder hvetestivelse og fordi de i mindre grad gir ubalanse i blodsukkeret eller næring til candidasopp. Dessuten er det generelt lavere næringsinnhold i mel hvor gluten er tatt bort, enn i de naturlig glutenfrie produktene. Likevel er det viktig å presisere at kroppen vil oppleve en enorm avlastning som kan føre til bedring av mange helseproblemer ved å kun redusere mengden gluten! Ikke alle er klare til å gå rett inn i en helt glutenfri diett.
Maks resultat får man derimot først når man er 100 % konsekvent.

Generelt: Ikke velg raffinerte produkter/ hvitt, men heller f.eks. råris, helkornmel, osv.,
pga. nærings- og fiberinnholdet og for å holde jevnere blodsukkernivå. Til sauser o.l. kan du erstatte hvetemel/speltmel etc. med f.eks. teff, amaranth, jyttemel, kokosmel, soyamel, maisenna eller rismel.

Glutenfritt: (OBS blodsukkeret ved alle karbohydratrike matvarer!
- Knekkebrød (WASA: Gluten og laktosefritt, Semper: Grovknäcke)
- Riskjeks, bokhvetekaker.

OBS: Anbefaler å spise dette med måte, pga. lavt næringsinnhold og fordi puffede / lyse produkter har raske karbohydrater (høy GI) som krever store mengder protein for å unngå ubalanse i blodsukkernivået. Anvend rikelig mengder kjøtt, fisk, bønnestuing eller nøttepålegg i denne sammenhengen.

- Glutenfri corn flakes.
- Rene krydder uten smaksforsterker.
- Buljonger (F.eks. "Helios økologisk grønnsaksbuljong uten gjær /Vogel urtebuljong).
- Glutenfrie soyasauser som Tamari og La Choy Soy Sauce.
- Sushi m/ Tamari...
- Miso laget på ris.
- Gelatin (laget av oppmalte bein fra kyr).
- Agar-agar (næringsrik tang som kan brukes som gelatin).
- Arrowrot (pilerot).

Candida

Candidasopp er en sopp som vokser i tarmsystemet. Candidasoppen kan i blant få overtaket over de gode bakteriene i tarmene og kan da også spre seg ut i muskler, vev, til tidligere skadesteder (brudd etc.) samt til hele det nevrologiske system. Det kan skje etter en antibiotikakur, ved bruk av p-piller el. andre hormonprodukter, ved kosthold som gir store svingninger i blodsukkeret (pga. f.eks. sukker og raffinerte produkter) eller ved langvarig stress og mangel på frisk luft, sol og søvn.

Candidasoppen livnærer seg på kvikksølv og andre tungmetaller og alt som omdannes til sukkerstoffer i blodet, mens gjær, muggstoffer og et syrlig miljø gir gode oppvekstvilkår for denne soppen. Hvis candidasoppen får overtak i kroppen vår kan dette føre til mange helsproblemer, trøtthet og konsentrasjonsvansker, depresjon og noen ganger konstant sug etter søtt. Videre er vi mer utsatt for infeksjoner fra bakterier, virus og parasitter.

Vi kan bekjempe problemet ved å i en periode sulte ut soppen (unngå søtt, gjær, alkohol og muggstoffer) samt spise mat som styrker den gode bakteriefloraen så denne igjen får overtaket over candidasoppen. Det er også spesielt viktig å drikke nok vann i løpet av dagen for å rense ut avfallstoffer generelt, samt nok hvile og mosjon.

Når candidasoppen igjen er kommet under kontroll, vil man gradvis kunne spise søtere produkter (først bær, så steinfrukter, sitrusfrukter, epler, deretter søtere tropiske frukter, - siden tørket frukt, honning etc.) For å unngå vekst av candidasopp vil alltid et sunt og balansert kosthold, frisk luft, sol, nok hvile og mosjon være forebyggende. Ikke minst vil dagelig bruk av gode næringstilskudd / proteinpulver gi et optimalt resultat. Spør gjerne om råd.

Unngå:
Sukker (hvitt-/ naturlig- og fruktsukker) og gjær/gjærekstrakt (i bakevarer, eddik og muggstoffer). Dvs.:
- Frukt, bær og fruktjuice, tørket frukt.
- Fruktose, honning, druesukker, søtningsmidler og sukker.
- Brød og boller laget med gjær.
- Alkohol (øl, vin, sprit).
- Eddik. Eddik finnes i majones, en del dressinger, surkål, etc., oliven, syltede agurker, pikkels etc. legges ofte i eddiklake.
- Miso, soyasaus (inneholder gjær).
- Ost gjærer under tillagning (også oster av geit, bøffel, soya etc.)
- Vanlig buljong (velg isteden gjærfri buljong fra Helsekost)
- Røkt fisk og kjøtt (det kan utvikle seg muggsopp - det brukes ofte gjæringsbaserte tilsetningsstoffer)
- Spekemat (Tilsatt sukker og gjæringskulturer)
- E320 - Sitronsyre (gjæringsprodukt)
- Sopp. Chitake er derimot god for å bekjempe candidasopp.
- Melkesyrekonserverte grønnsaker er ok.

Syreoverskudd gir gode oppvekstvilkår for candidasoppen.
Kostholdet i den vestlige delen av verden fører til at vi får syreoverskudd. (sukker og hvitt mel er det verste). Er syre/base-balansen derimot god, trives de gode bakteriene og jobber effektivt med å bekjempe sopp, parasitter og bakterier. Vi styrker mao. vårt immunforsvar ved å spise riktig kost.
Leveren avgifter kroppen i løpet av natten når vi sover, særlig er søvn før kl 24.00 viktig. Ved for lite søvn, rekker ikke leveren å avgifte i løpet av natten. Da får vi syreoverskudd i kroppen. Stress gir også bedre vilkår for candidasoppen.

Tilstrekkelig søvn og hvile er viktigere enn mange tror. Inntak av basiske produkter er også viktig.
Rå grønnsaker og grønnsakvann er basefremmende mat. Økologisk sitron og ingefær i drikkevannet. Press gjerne sitronsaft over maten før servering.

Mat og produkter som hjelper å bekjempe Candida får du tips om her; www.baldron.no

Du kan du spise:
- Grønnsaker, spirer, avokado, egg, fisk, vilt, bønner, linser, kikerter, naturlige glutenfrie kornslag og oljer.
- Krydder og tørkede og friske urter som persille, peppermynte, sitronmelisse, basilikum, oregano, rosemarin, cummin, koriander, kardemomme, gurkemeie, fennikel, anis, etc.
- Oliven fra "Ridderheims" (vakumpakket uten tilsetningsstoffer)
- Urteteer, grønn te.

Generelt: For å beholde den medisinske virkninger i urteteer, tilsett aldri vann som er mer enn 60-70 % C. Bland f.eks. 70 % kokende vann med 30 % kaldt vann.

Gode søtningsmidler til kaker etc.: se www.sunnesaker.com

God og sprudlende drikk: Kombucha (www.sunnesaker.com)

Oljer og fett

Cellene våre deler seg hele tiden og vi trenger masse gode fettsyrer for å bygge opp nye cellemembraner rundt hver enkelt celle. All transport av næringsstoffer inn til cellene og avfallsstoffer ut, foregår gjennom cellemembranen.

Margariner og transfett i industrimat (kaker, kjeks etc.) sammen med raffinerte karbohydrater og sukker skaper stor ubalanse i kroppen. Når cellemembranen består av mest stivt, harsknet fett, får vi problemer med sirkulasjon og cellefornying.

Hvis vi ikke spiser nok av de sunne fettsyrene, produserer kroppen fett selv ved å omdanne overflødige karbohydrater til fett.

Alle cellene våre er avhengig av god transport inn og ut. Den celletypen som er mest avhengig av at dette fungerer optimalt, er hjernecellene våre. Mange forsøk har blitt gjort i de senere år som viser tydelig utslag på hukommelse og konsentrasjon ved økt dagelig inntak av essensielle fettsyrer av høy kvalitet. "Essensielle" betyr at kroppen ikke kan lage disse selv og må få dem tilført gjennom maten. I dag får vi nok omega 6 pga. kraftfôr til dyr og fisk og at vi spiser korn. Omega 3 må tilføres utenifra for at kroppen selv kan oppnå en optimal fettbalanse.

Forskjellen på oljer med god og dårlig kvalitet:
Ekte kaldpresset olje lages ved å presse oliven e.l. uten nevneverdig oppvarming. Det kreves ca. fem kg oliven for å lage en liter olivenolje.

Av denne gjenværende massen, eller av oliven av dårligere kvalitet, lages simplere, billigere, raffinerte oljer. Her brukes høye temperaturer i utvinningsprosessen og det tilsettes kjemikalier for å bryte ned olivenmassen, for så å ekstrahere den resterende oljen. Så tilsettes flere kjemikalier til bleking og for å fjerne lukt og smak. Resultatet er en olje som ser klar og fin ut, er ganske nøytral på smaken, men er ribbet for nesten all næring og har minimalt, hvis noe, helsemessig gevinst. Så lenge folk ikke forstår den viktige forskjellen i produksjonsmetode og kvalitet, velger fortsatt mange billige oljer med nøytral smak, til steking.

Velg derfor kaldpressede oljer av god kvalitet. Gjerne økologisk. Linfrøolje er rik på omega 3, men tåler ingen oppvarming. Brukes i kalde dressinger, helles over mat etter at den er tatt bort fra varmen eller i smoothie.

Steking:
Vær oppmerksom på at oppvarming skader fettsyrene. Ghee (klarnet smør), smør, rapsolje, kokosolje el. kokosfett av god kvalitet, er stabile og tåler oppvarming best. Bruk likevel lavest mulig varme i stekepannen.

Dårlige kilder til fett er:
- Billige raffinerte planteoljer fra dagligvareforretninger (Mills soyaolje, etc.)
- Tran (raffinert og ødelagt som næringsrik føde).
- En del rimelige Omega 3-kapsler er allerede harske fra butikken (du får det du betaler for).
- Margarin. Høy oppvarming i produksjonsprosessen, som ødelegger de gode fettsyrene og skader de fettløselige vitaminene. Dette øker sjansen for at meget skadelige transfettsyrer er tilstede i margarinen. Dessuten tilsettes nikkel og plast i noen margariner for å forandre fettmolekylene og få et fastere produkt. Problemet er at de endrede fettmolekylene ikke lenger passer inn i "låsen"- dvs. at kroppen ikke gjenkjenner dem og derfor ikke kan bruke dem til noe. Dette betyr at margarin ikke fungerer som mat for kroppen, men et avfallsprodukt som den må bruke energi på å kvitte seg med.

Gode kilder til fett er:
- Kaldpressede kvalitetsoljer (jomfru/virgin) av oliven, raps, tistel, valnøtt, sesam, solsikke etc. Det finnes masse gode oljer med utsøkt smak.
- Fersk fisk
- Kokosfett av god kvalitet. F.eks. Cocosa (extra virgin til shake/godteri og pure til steking)
- Ghee (klarnet smør)
- Smør (Inneholder kun 0,5-1 % melkeprotein). Særlig Kvitseidsmør er velsmakende.

Fett/ antioksidanter
Når vi øker fettinntaket er det viktig å spise nok antioksidanter. Antioksidanter bekjemper de frie radikalene i blodet vårt og bidrar til at det gode fettet vi spiser ikke harskner før kroppen tar det i bruk.

Gode antioksidantkilder:
- Grønnsaker med sterke farger.
- Artisjokk.
- Blåbær, tyttebær, solbær, hyllebær, bjørnebær, svartsurbær / aroniabær.
- Urter
- Hvitløk
- Valnøtter (har mer antioksidanter enn bær)

Å spise ute og borte
Mange spisesteder, flyselskap og hoteller er behjelpelige med å tilrettelegge måltidene dersom man tar kontakt på forhånd (gjerne skriftlig). Finere restauranter med dyktige kokker legger ofte sin ære i å tilberede melke- og glutenfri kost, som naturlig del av utsøkte måltider.
Vær obs på at flere caféer tilbyr kaffelatte og cappuccino med soyamelk.

Hos venner og familie vil gjerne verten sette pris på informasjon om vår intoleranse før vi kommer, og har de ikke erfaring med det, vil vi kunne hjelpe dem med tydelig informasjon om hva vi kan spise og ikke spise på forhånd. En hyggelig mulighet er ofte å tilby seg å ta med en egen rett som man kan dele med flere, om dette passer i selskapet. Slik lærer alle mer om hvilke muligheter som finnes i matbordets mangfold.

Norsk Proteinintoleranseforening
Medlemskap i Norsk Proteinintoleranseforening kan bestilles på nettadressen www.npif.no. Man støtter arbeidet de gjør og får interessant informasjon.

Rensing av vann
Rent vann hjelper å rense ut tungmetaller etc. bedre, og tilfører oss ikke nye. En god måte å rense vann til mat og drikke kan du gjerne få tips om.

Frisk luft, mosjon og hvile
Mat alene kan ikke helbrede alt. Frisk luft og mosjon øker surstoffopptaket til cellene, noe som hjelper cellene til å kontinuerlig rense ut avfallsstoffer. Frisk luft har også negative ioner som renser kroppen og fjerner frie radikaler. Stress øker også dannelsen av frie radikaler (da trenger vi mer antioksidanter som kan bekjempe dem - se over). Negative ioner i frisk luft er også beroligende og reduserer stress. Mosjon øker kroppens produksjon av endorfiner, noe som får oss til å føle oss gladere og mer positive. Nok søvn er også viktig for at avgiftingen av kroppen via leveren skal fungere optimalt og for syre/base-balansen generelt.
(Se avsnitt under Candida.)

For spørsmål og veiledning ta kontakt:
Inger Elise Meberg
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Telefon 922 26 306
Utkast til denne infoen ble utarbeidet av Kari Arder Hauge allerede i juni 2006.